Forord til antologien JEG PLUKKER OPP EN STEIN OG PUTTER DEN I LOMMA

utgitt av Cornerstone i forbindelse med Bergen Dramatikkfestival 2022 

VI KUNNE RULLA ORDET OVER TUNGA OG KVESSA TENNA PÅ DET

Ny, norsk dramatikk er i en gullalder, sies det. Noe har skjedd. I løpet av det siste året har vi sett Arne Lygres Tid for glede spille på hovedscenen på Det Norske Teateret for rekordfulle saler og jublende anmeldelser. Camara Lundestad Joofs debut som husdramatiker på Nationaltheatret, De må føde oss eller pule oss for å elske oss, har blitt hedret med Heddapris for beste scenetekst, skapt stor blest og debatt. Heddaprisen for beste ungdomsforestilling ble tildelt Superkid av Kingsford Siayor, beste barneforestilling gikk til Karons Sandkasse av familien Sandsund/Lie og Årets Hedda gikk til Utvik Senior av Nina Wester – alle nyskrevne verker. Monica Isakstuen har hatt intet mindre enn tre urpremierer, og skutt an en internasjonal karriere. Eirik Fauskes Hundrevis av barn i vill kamp er nominert til den prestisjetunge Deutschen Kindertheaterpreis. Kompaniet Susie Wang gjør braksuksess med et nyteatralt uttrykk de omtaler som «post postdramatisk». Fjaler Turnéteater er blitt etablert med ønske om å bringe scenekunst med vekt på ny dramatikk til småbygder på Vestlandet. I Bergen har Cornerstone siden våren 2019 stått bak over 50 arrangementer med fokus på ny scenetekst, og på den andre utgaven av Bergen Dramatikkfestival, 25.-28. august 2022, går ytterlige 25 arrangementer av stabelen, som utforsker, utfordrer og feirer samtidsdramatikk fra Norge og Norden. 

 

I over et halvt århundre har scenekunstnerisk nyskapning i stor grad handlet om å frigjøre seg fra den dramatiske tekstens herskerstilling i teateret, men nå ser det ut til at teksten er i ferd med å slå tilbake og gjenerobre en sterk  posisjon. Det betyr ikke at tekstene som nå vinner terreng forholder seg til lineære narrativer eller andre klassiske idealer – tvert imot ser man et mangfold av ulike strategier for hvordan teatertekst behandles litterært og i scenerom. Tekstene som gjør seg gjeldende synes å være skrevet med en åpenhet overfor teatrets øvrige elementer – fremfor å legge føringer for hvordan tekstene iscenesettes, inviteres nå teaterapparatet aktivt inn for å prege verket på sitt vis. Nye perspektiver og erfaringer får spillerom. Hva dramatikk er og kan være får nytt meningsinnhold.

 

JEG PLUKKER OPP EN STEIN OG PUTTER DEN I LOMMA er en antologi bestående av 13 tekster som alle presenteres på Bergen Dramatikkfestival 2022, arrangert av Cornerstone. Tre av tekstene er valgt ut fra en Open Call der vi fikk inn 64 bidrag fra 50 ulike dramatikere, vurdert av en jury bestående av Idun Vik, Elin Grinaker, Cecilie Løveid og Miriam Prestøy Lie. De øvrige tekstene er fritt kuratert av festivalens kunstneriske ledelse. Noen produseres av uavhengige aktører i det frie feltet, andre i samarbeid med institusjoner. I antologien er cirka halvparten av bidragene inkludert i sin helhet, mens resten er representert  i utdrag.

 

Tekstene viser et bredt spekter av ulike uttrykk og perspektiver som samtidsdramatikken tar opp i seg. Flere av bidragene preges av en vilje til intervensjon – til å gripe inn i virkeligheten og forflytte hvilke ståsteder og erfaringer som ligger til grunn for hvordan rom og tid oppleves. Tekster som kaster seg mot deg med utrop, bilder, refleksjoner og spørsmål som utfordrer og utvider regjerende tankesett og forestillinger. Som i Sumaya Jirde Alis dramatikerdebut Havet tar det det ikke gir, som med poesi og dramatisk sprengkraft skildrer emosjonelle og fysiske følger av en fluktreise, og hvem som har rett til å eie og formidle en historie. Glömskans arkiv av Athena Farrokhzad og Felicia Mulinari er et lyrisk minnemanifest over ofre for rasistisk vold i Malmö, som dveler ved erfaringer som offisiell historieskriving har forsøkt å undertrykke. SUKKER av Linda Gathu trekker paralleller mellom norsk kolonihistorie og samtid, og I guess you have a lot of questions. A bedtime story av Maritea Dæhlin utforsker kompleksiteten i solidaritetsbegrepet. Bokas tittel er hentet fra Ibrahim Fazlics Jeg skulle bare innom butikken og handle til middag som skildrer et uventet møte der hverdagsliv, storpolitikk og ideologi krasjer i et personlig oppgjør. 

 

Samlingen favner også «det næres excotica» – der små øyeblikk søkes og sankes. En undring over tilværelsen og en søken etter det uutsigelige som kommer til uttrykk gjennom en skjerpet oppmerksomhet mot det nære, tilsynelatende tilfeldige eller ubetydelige. Arne Lygres Du finnes gir en finstemt skildring av en kjærlighet som er alt annet enn mulig, der vår menneskelige tanderhet trenger seg frem i et renskåret og lavmælt uttrykk. DISTANSE av Kristofer Grønskag spinner frem en mosaikk av tilfeldige møter, der summen av alle de små detaljene skaper et bilde av noe nært og sammensatt samtidig som det beskuende og distanserte er gjennomgripende. STUMFILM av Sara Li Stensrud er en billedeksplosjon av en tekst der våre innerste lengsler og frykter kokes sammen i en drøm om det som kanskje var, eller kanskje kunne bli.

 

Hvert bidrag er etterfulgt av en spørsmålsrekke der dramatikerne sier noe om hva som dro i gang teksten, hvordan teksten er annerledes på papiret og i scenerommet, og hvilke tradisjoner og inspirasjoner de påvirkes av eller går i forhandling med i arbeidet sitt. Majoriteten av tekstene er skrevet av én person alene, mens et knippe er skrevet i tospann. Mange av bidragene er forfattet i ensomhet foran skrivebordet, men flere utvikler materiale ved å pendle mellom skrivesituasjonen og praktisk utprøving på gulvet, så den sceniske utforskningen dikterer skriften og vice versa. Enkelte av tekstforfatterne er også utøvere i egne verker. 

 

På Bergen Dramatikkfestival presenteres alle tekstene, noen som fullskala produksjoner, andre som arbeidsvisninger, lesninger, filmatiseringer eller iscenesettelser jobbet frem på få prøvedager. Utgangspunktet for visningene er at regissører, utøvere og andre ressurspersoner har forsøkt å møte materialet med forståelse for det kunstneriske ståstedet den enkelte tekst springer ut fra. Slik tilrettelegger festivalen for scenisk utforskning med et tekstlig fokuspunkt, og fremlegger bud på hvordan materialet kan kles og infiseres av kropper, tid og rom. Boka inviterer på den andre siden festivaldeltakere, kunstnere og andre lesere til personlige én-til-én møter med tekstene, som kan skape nye fortolkninger i dialog med, eller uavhengig av, festivalopplevelsen. Med boka tilgjengeliggjør vi tekstene i sin egenmektige form, og skaper et viktig tillegg til øyeblikkskunsten som teater er. Der teateret kan fylle stoffet med sitt maskineri, kan leserens individuelle møte med teksten forme en annerledes og helt egen opplevelse av materialet basert på sin personlige forestillingsevne. Ønsket er at boka kan være både en fysisk manifestasjon av festivalen, et frieri til feltet om å gi tekstene et videre liv,  og et selvstendig verk. Slik håper vi å utvide materialets virkekraft.

 

JEG PLUKKER OPP EN STEIN OG PUTTER DEN I LOMMA er en antologi med både veletablerte og nye stemmer, som på hver sin måte utforsker, utdyper, tøyer, forhandler eller fordreier hva dramatikk er og kan være. Samlingen strekker seg fra det personlige og politiske, til det eksistensielle og konseptuelle. Jeg håper du som leser tar til deg ordene vi byr på, enten du samler dem som hemmeligheter i lomma eller steiner som kan kastes på verden. Eller, for å fritt sitere Sara Li Stensrud, ruller ordet over tunga og kvesser tenna på det. 

 

Idun Vik

Redaktør og kunstnerisk leder Bergen Dramatikkfestival 

CS forlag logo.jpg