Fra antologien 
siste sjanse til å snakke
Tekster fra Bergen Dramatikkfestival 2026

Hva dro i gang denne teksten?

Det er alltid flere triggere for en tekst. Men en helt konkret hendelse som satte sinnet litt ekstra i kok var at direktøren for Deichmanske bibliotek i Oslo nektet sine ansatte å poste palestinske dikt på bibliotekets kontoer som en spontan solidaritetskampanje i reaksjon på folkemordet. Jeg tenkte: Det er jo faen meg nå det er tiden for å teppebombe kulturnorge med palestinsk poesi.

Hva kan dramatikk gjøre som andre kunstformer ikke kan?

Ideelt sett kan alle kunstformer gjøre det meste. Om du ber meg trekke opp en grense for hva en kunstform kan og ikke, får jeg lyst til å bryte den. Jeg er opptatt av tekst og hva som skjer når tekst støter inn i andre kunstuttrykk. Jeg kan like gjerne trigges av et dikt som en roman, en dokumentartekst eller en improvisasjon. Jeg trekkes særlig mot det som kan skje når en tekst sies høyt, møter andre kunstnere og publikum i et sosialt rom. Det til dels ukontrollerbare i det kollektive. Hvis dramatikk er tekst som settes i spill i en performativ kontekst, er det kanskje tekstens muligheter for agering i et fysisk rom der leseren/lytteren kan påvirke fremføringen på et eller annet nivå som er dramatikkens egenart og kraft?

Hva brenner i deg akkurat nå – i scenekunsten, teksten eller verden?

Jeg fant akkurat fram igjen Adania Shiblis mesterlige roman En liten detalj fra 2017. Den er fortsatt et slag i magen. Drømmen om å ta den teksten inn i et scenisk rom slår stadig gnister i meg.