Fra antologien 
siste sjanse til å snakke
Tekster fra Bergen Dramatikkfestival 2026

Hva dro i gang denne teksten?

Jeg ville ikke, men ville skrive om en form for rasisme som mange østasiatiske opplever.

Hva kan dramatikk gjøre som andre kunstformer ikke kan?

Jeg tviholder på drømmen om at dramatikk er et sted å prøve seg fram i. Tematikken i denne teksten er vanskelig å berøre uten angst, kanskje jeg derfor må arbeide med den som dramatikk. Scenetekst tvinger fram materiale i form av språk, om det så gjøres i tvil, forvirring, i sinne eller på skinner. Om en kronikk er et tog, er en scenetekst en sykkel, den kan plutselig snu, snirkle seg andre veier. Eller om en roman er en sjø, er en scenetekst en elv, eller en scenetekst er bare en hårstrikk, som kan tøyes, bøyes, strekkes, men den kan også holde sterkt, fast, godt rundt.

Hva brenner i deg akkurat nå – i scenekunsten, teksten eller verden?

Verden er overveldende vond akkurat nå. Teksten og kunsten som ser seg rundt og gir denne verden et språk, gir meg håp.