Fra antologien 
siste sjanse til å snakke
Tekster fra Bergen Dramatikkfestival 2026

Hva dro i gang denne teksten?

Etter mange års beskjeftigelse med Knut Hamsun, og etter å ha flyttet til Nordland, og med ønsket om å gjøre teater i Bodø sammen med kjæresten som er regissør, begynte vi å gjøre research rundt Marie Hamsun; og vi ble begge overrasket over hvor dramatisk livet hennes hadde vært; en fattig barndom, og selvstendighetskamp som gjorde henne til skuespiller, forelskelsen i Knut Hamsun, arbeidet for nazistene under krigen, fengselsoppholdet og de to vakre erindringsbøkene hun skrev; hun var en umåtelig sterk kvinne som gjorde store feil. Hun var rasist og antisemitt helt frem til sin død, Hvordan kunne en så klok og sterk kvinne som Marie ofre barn og liv for noen fryktelige ideer.

Og hvordan holdt hun ut med en sjalu og terroriserende mann som Knut Hamsun? Marie var lærerinne, skuespiller, forfatter, gårdsbruker, foredragsholder, ektefelle og mor til fire barn. Hun var nazist. Var hun god eller ond? Hun rommet begge deler. Det var dramatikken i livet hennes som dro igang teksten; vi forsto aldri Maries valg og hennes kompliserte personlighet, men vi klarte forhåpentligvis å skape en kontroversiell og sterk kvinneskikkelse, og et godt teaterstykke.

Hva kan dramatikk gjøre som andre kunstformer ikke kan?

Jeg var kanskje mer interessert i hva teateret ikke kan gjøre, og som dermed skaper en begrensning som kan være en styrke i forhold til språket, det var altså kun mulig å skrive i dialoger, og de måtte være skarpe, og språket måtte finne sin rytme, altså lignet arbeidet, for mitt vedkommende, arbeidet med å skrive lyrikk. Etter skrivingen av dialogene, valgte jeg å tegne alle scenene, det var altså et stort tegnearbeid hvor jeg skrev beskrivende sceneanvisninger under tegningene; det ble en helt særegen prosa som jeg likte å skrive. Det sier seg selv at teater forener tekst og visualitet, men også musikk, og så er det selve gleden ved å se skuespillerarbeidet, kroppene på scenen, bevegelsene, dansen, ansiktene, mimikken, og det å høre stemmer; jeg er svært glad i stemmer.

Hva brenner i deg akkurat nå - i scenekunsten, teksten eller verden?

Teateret er en liten verden. Teateret kan ikke forandre den store verden. Men teateret kan skape bevissthet, altså verden er sånn og sånn, hvordan  og hvem vil du være i denne verden? Teateret skaper også et lite fellesskap, og det har stor verdi. Vi arbeider for noe lite, vi arbeider for noe godt. Vi vil arbeide sammen med andre som vil noe godt. Som vil skape noe. Vi vil også arbeide sammen med publikum. Slik er teateret. Teateret er et vakkert sted, selv når det er brutalt. Teateret er en utopi: Man kan skape hva som helst her, i et fellesskap.