Fra antologien 
siste sjanse til å snakke
Tekster fra Bergen Dramatikkfestival 2026

Hva dro i gang denne teksten?

En impuls eller lengsel etter å skrive på en annen måte, eller i et annet format enn romansjangeren – og se hva som skjer. Fire kvinner og et gevær er en jomfrutekst, ettersom jeg ikke har skrevet for scene tidligere. Jeg har riktignok for hundre år siden vært aktiv som performancekunstner. Men der skrev jeg ikke tekst, snarere kulepunkter for temaer å improvisere innenfor, sceneanvisninger for medspillere og lister over materialer som skulle samles inn, slik som farge, jord, innvoller og så videre.

Jeg er veldig nysgjerrig på hva som skjer med teksten min når den blir iscenesatt av regissør og skuespillere.

Hva kan dramatikk gjøre som andre kunstformer ikke kan?

Det er jeg ikke sikker på. Men jeg har en fornemmelse av at jeg står friere i forhold til både karakterer og fortelling enn i romansjangeren. Dette er muligens bare noe jeg tror. Det har likevel vært en fruktbar forestilling å ha, ettersom jeg våget meg inn på et slags påstandsplan – med appellative, retoriske og vilt selvmotsigende monologer.

Den store forskjellen mellom litteratur og iscenesatt dramatikk, tenker jeg, ligger i kommunikasjonssituasjonen. Teater er et levende møte mellom de som er på scenen og publikum. Det skjer her og nå og er i prinsippet ikke mulig å reprodusere på akkurat samme måte. Det er også noe med den, eller de, levende tilstedeværende kroppene - det affektive og det emosjonelle, som publikum kan bli direkte berørt av.

Hva brenner i deg akkurat nå – i scenekunsten, teksten eller verden?

Jeg tror at innskytelsen til å begi meg inn på det sceniske også er en reaksjon på forvitringen av sosiale og politiske fellesskap. Sosiale medier og algoritmenes massive fordummelses-
maskiner dominerer, mens redaktørstyrte medier, kulturinstitusjoner og forlag står under press. Vi blir ensomme i møte med skjermene. Vi blir alene i nyfascismens tidsalder. En uutholdelig tilstand for en gammel feminist. Teateret handler nemlig også om fellesskap, ritualer og møteplasser for kritikk, dystopier, utopier og underholdning.