Det er menneskehetens siste natt. Årsaken kjenner vi ikke. Økologisk krise, atomkrig, utenomjordisk terror – eller at vi selv har valgt vår egen utslettelse. Evig hvile venter.

Publikum møtes ved vannkanten på Møhlenprisstranden. Fakler tennes før vi sammen går i prosesjon gjennom gatene opp mot Universitetsmuseets majestetiske dører. Vi føres inn i Hvalsalen, under en av verdens største samlinger av hvalskjeletter.

En sakte pulserende komposisjon fyller rommet. Vi legger oss ned blant levninger fra våre fjerne slektninger. Fra dødens stumhet minner de oss om livets forgjengelighet. Vi inngår i en omsluttende seremoni der tanker om liv og død flettes sammen med museets stille arkiv av knokler, dyr og minner. Ibrahim Fazlic spinner et vev av ord som varsomt lokker kropp og sinn inn i en tilstand av dyp avspenning. En tilstand som inviterer bevisstheten din til å forflytte seg, der du kan hvile, døse eller overgi deg til søvnen. På andre siden kan det hende at tilværelsen er forandret.

ETERNAL SLEEP er del av det større prosjektet REQUIEM som vises i sin helhet vinteren 2027. I løpet av 2026 utvikler Fazlic fire laboratorer, deriblant ETERNAL SLEEP, som senere integreres i det endelige verket. Prosjektet undersøker hvordan døden stadig trenger seg på. Økosorg, naturkatastrofer, krig og folkemord fyller stadig større deler av samtiden, samtidig som døden ofte forblir fjern i vår vestlige virkelighet – en hvisken vi fortsatt kan velge å overse. Med utgangspunkt i religiøse og mytologiske forestillinger om død og dommedag skaper Fazlic et omsluttende teaterrom der vi kan ta innover oss døden, og dermed også hva som betyr noe i livet.