De fleste cowgirls er maksimalister
I ROMANTISK WESTERN møter vi de fire cowgirlsene Calamity, Annie, Mary og Belle. De rir gjennom en storm av reklamer, ikoner, blødende helgener, tørr og døende ørkenluft og selvutslettende kvinnelige ånder. Den lange rideturen de har begitt seg ut på, gir dem rumpegnagesår, tørre øyne og hallunisasjoner. Dolly Parton dukker opp som vampyr, og ut av gjenglemte papirer stiger de tøffe jentene i Gang of roses og utfordrer til duell. De rir over havet, inn i ruiner av en dystopisk verden og videre til kapitalismens gullalder og fall. Virginia Woolfs’ hemmelige og storttenkende roman “A cowgirl of owns own” faller ned fra himmelen, og gamle skikkelser fra steinalderen, renessansen, antikken og modernismen velter ut av leppene deres og overfaller jorden med et voldsomt raseri.
ROMANTISK WESTERN er både en dommedagsfortelling og en utopi. Et forsøk på å veve sammen glemte tråder for å heale.
Forestillingen er del av et langsiktig kunstnerisk samarbeid mellom Runa Borch Skolseg og Fredrik Floen, og utvikles i samarbeid med dansekunstnerne Elise Nystad, Julie Moviken, Antonia Harke og Trine Lise Moe. Utdrag fra teksten ble presentert på Bergen Dramatikkfestival 2024 i en badstu med dramatikeren. Verket får nå fullskala urpremiere.
ROMANTISK WESTERN er som de fleste cowgirls grenseløs i sin form. Forestillingen lekker ut i baren på Cornerteateret, langs fortauene på Møhlenpris og inn i natten. Fiksjonen smitter over på virkeligheten, og virkeligheten svarer tilbake. Ingen vet helt hvor dette ender før støvet legger seg natt til 30. august.
URPREMIERE
29. aug 2026
Cornerteateret, Kongesalen
KREDITTER
Konsept: Dionysian Corp. aka Skolseg/Floen
Tekst: Runa Borch Skolseg
Kostyme: Fredrik Floen
På scenen: Antonia Harke, Elise Nohr, Julie Moviken, Trine Lise Moe
Produksjon: Dionysian Corp.
Samproduksjon: Cornerstone
Støttet av: Norsk Kulturråd
TEKSTUTDRAG
Dere kan kalle meg Belle eller nei, kall meg Calamaty, eller Annie, kall meg horsegirl eller anniegetyourgungirl eller wild wild west girl, eller dere kan kalle meg glemt og nedstøvet på the cowgirl museum i Nashwille, Texas, eller kall meg en romantiker, eller kall meg barokke prinsesse, magiske fe, støvete ørkenånd, feministisk propaganda, vanilly, gungirl, tyv, disippel, vranglært, fanatiker, elsker, hestehvisker, skarpskytter, cowgirljunkie. Jaaa, yihaa, kall meg det!
Som i en Catherine Breillat film våknet jeg opp og alt var annerledes, onde krefter hadde dratt meg tilbake i tid, hvor små ulykkelige feer rørte i gryten kalt skjebne, kalt destiny, de ville helbrede meg, men det var for sent eller for tidlig, eller så sto solen og planetene feil eller så var det blodet mitt, som var forgiftet og skittent.
Ahhhhhhhh, jeg kaster meg opp på salen og galopperer vilt og fritt, jeg er pen, men ikke vakker, jeg er forkledd som en dramatisk tekst, men heeeeveeyyyyyy, jeg kunne like gjerne ha vært et underjordisk fossefall, et walk in closet uten en begynnelse eller en slutt!
OM DE MEDVIRKENDE
KONSEPT/KOSTYME: Fredrik Floen (NO) (f. 1988) er kostymedesigner og presenterer verkene sine i en rekke ulike sammenhenger. Han ble uteksaminert fra Kunsthøgskolen i Oslo våren 2017, hvor han nå er førsteamanuensis i klær og kostyme. Hans kunstneriske praksis er en monster-mash-up som kretser rundt det teatralske, maksimalistiske, assosiative, utfordrende, uferdige og fantasifulle, og omfavner nye måter å tilnærme seg identitet, fremtid, kropp, kultur og sameksistens på. Floen har de siste årene jobbet med blant annet Runa Borch Skolseg, Nationaltheater Mannheim, Hotel Pro Forma, Otta Kulturhus, Palais de Tokyo, School of the Arts Institute Chicago, Munch Museet, Black Box teater, Ibsenfestivalen, Den Norske Opera, Scene: Bluss, Fruholmen Fyr, Den Norske Opera v/Trond Reinholdsen, Turteatern v/Marie Nikazm Bakken, Vinge/Müller og Ingri Fiksdal.
UTØVER: Julie Moviken (NO) (f. 1992) er samtidsdanser med base i Oslo. Hun ble uteksaminert fra Kunsthøgskolen i Oslo i 2015 og har siden jobbet frilans med koreografer som Kristin Ryg Helgebostad, Ingri Fiksdal, Janne-Camilla Lyster og Elle Sofe Sara. I tillegg er hun en del av kunstnergruppen De Naive, som er et samarbeid med dansekunstnerne Harald Beharie og Charlott Utzig. De Naive har utmerket seg med sin stedsorienterte performative praksis, et prisbelønnet arbeid presentert på ulike museum, gallerier og institusjoner som Stavanger Kunstmuseum, Munchmuseet og Vigelandmuseet i Oslo, Oktoberdans/BIT-teatergarasjen i Bergen, Dansens Hus i Oslo, Trondheim Kunstmuseum, RAS Sandnes, Ravnedans Kristiansand, UTTRAN Stockholm og Kunstnerforbundet i Oslo.
UTØVER: Trine Lise Moe (NO) (f. 1996) er født og oppvokst i Lørenskog. Hun er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo med en bachelorgrad i jazzdans. Etter endt utdanning har hun jobbet som utøvende dansekunstner i det frie scenekunstfeltet. Som utøver har Moe samarbeidet med en rekke koreografer og kunstnere, blant annet Ingri Fiksdal, Roza Moshtaghi, Tony Tran, Jassem Hindi, Pearla Pigao, Lise Nordal, Inés Belli, Daniel Mariblanca og Fieldworks. Moe har etablert et tett samarbeid med koreografen Roza Moshtaghi og har medvirket som skapende danser i en rekke av Moshtaghis produksjoner. Siden høsten 2022 har hun også vært engasjert som danser i Carte Blanche.
KONSEPT/TEKST: Runa Borch Skolseg (NO) (f. 1988) er dramatiker, kritiker, redaktør og forfatter. Hun har blant annet skrevet stykkene DET SISTE EPOS og PEER/BITCH, og har initiert festivalen Mindeater sammen med Louis Schou-Hansen, som får sin tredje utgave i 2026. Skolseg skriver jevnlig kritikker for scenekunst.no og Norsk Shakespearetidsskift, og har arrangert seminarer for institusjoner som Black Box Teater og Kunsthøgskolen i Oslo. I perioden 2020–2021 var hun assosiert kunstner ved Black Box teater som en del av det interdisiplinære kollektivet Carrie. Våren 2020 debuterte hun med diktsamlingen BOIS på Kolon forlag til svært gode anmeldelser. Våren 2022 hadde hun urpremiere på CITY OF PASSION, utviklet i samarbeid med Fredrik Floen, og våren 2025 utkom hennes første roman, RENESSANSEFEMININ HORROR, på Kolon forlag. Skolseg var husdramatiker på Dramatikkens hus 2022–2023.
UTØVER: Elise Nohr (NO) (f. 1995) er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo og bor og virker i samme by. Hennes kunstneriske praksis tar i bruk performance, video og installasjon som verktøy for å utforske dissonansen i samfunnets forståelser av maskulinitet og feminitet, og normer knyttet til kropp, identitet, tilhørighet. Nohr har vist sine arbeider på blant annet Bodø Biennale (2024), Høstutstillingen (2019), Ravnedans (2023), Femidomen (2022), og Østlandsutstillingen (2023), der verket hennes THEY CLOSED MY GYM vant pris for årets verk. THEY CLOSED MY GYM ble senere kjøpt opp av Asker kommune.
UTØVER: Antonia Harke (DE) er dansekunster basert i Oslo. Harke har en mastergrad i dans fra Kunsthøgskolen i Oslo fra 2025. Praksisen hennes utforsker skjæringspunkter mellom bevegelse, lyd, stemme og tekst. Drevet av en interesse for hvordan dans kan endre vår forståelse av kroppslighet, undersøker hun hvordan bevegelse avdekker, skjuler og transformerer, ofte med fokus på kroppen som et sted for hukommelse og persepsjon. Hun samarbeider med dramaturg Nora Frizzi Auerbach og har blant annet medvirket i verk av Lisa Bysheim og Max Wallmeier.
