top of page
< Forrige
Neste >
Image-empty-state_edited.png

Et paradigmeskifte i fortellingen om adopsjon

HUN ER VRED/ARG/SINT blir en flerspråklig, scenisk meditasjon over arv, identitet og søken etter sannhet. Med utgangspunkt i Lee Langvads kritikerroste bok Hun er vred stuper verket inn i sammensatte problemstillinger og erfaringer knyttet til transnasjonal adopsjon. Forestillingen samproduseres av svenske Amfi og Cornerstone, og regisseres av Saga Gärde. På scenen møter vi skuespillerne Uma Feed (NO) og Lina Young Forsberg (SE), og danserne Sunniva Vikør Egenes (NO) og Daniel Jeremiah Persson (SE) i en kollektiv historie om svik, raseri, lengsel og søken etter sannhet. Urpremieren finner sted på Kulturhuset Stadsteatern i Stockholm i mars 2026, etterfulgt av en skandinavisk turné og visning på Bergen Dramatikkfestival i august 2026.


Lee Langvad regnes som en av Danmarks mest nyskapende forfattere, med fokus på skeive liv og adoptertes erfaringer. Hun er vred – Et vidnesbyrd om transnasjonal adopsjon (2014) var banebrytende i å løfte den adoptertes perspektiv i nordisk litteratur. Boken har blitt beskrevet som en litterær bragd og ble et nøkkelverk innenfor den adopsjonskritiske bevegelsen. Langvad ble nylig tildelt Montana-prisen for sin siste roman Tolk (2024), som ble iscenesatt under Bergen Dramatikkfestival samme år. Nå er Hun er vred bearbeidet for scenen av Lee Langvad og Saga Gärde.


Arbeidet aktualiseres i en tid der transnasjonal adopsjon er gjenstand for opphetet debatt i det offentlige ordskiftet i Skandinavia. Både i Norge og Sverige har offentlige utredninger nylig anbefalt midlertidig stans i adopsjoner fra andre land, med henvisning til manglende rettssikkerhet og etiske problemer i dagens praksis. I Danmark har det eneste formidlerorganet for transnasjonal adopsjon, Danish International Adoption (DIA), stoppet all formidling av adopsjoner fra utlandet til Danmark. Imidlertid har ingen av de skandinaviske landene iverksatt stans i utenlandsk adopsjon fra statlig hold.


HUN ER VRED/ARG/SINT skildrer med like deler befriende humor og skarp kritikk et nytt erfaringsområde innen nordisk scenekunst. Prosjektet samler fremtredende dansere og skuespillere i et unikt samarbeid som har sitt utspring i møtet mellom ensemblets egne opplevelser av adopsjon og Langvads tekst. De medvirkendes ulike praksiser forenes i Saga Gärdes regi, og undersøker et musikalsk og fysisk formspråk som favner både systemkritikk og intime, eksistensielle spørsmål. Gärde har blitt hyllet for sine scenetolkninger av politisk ladede tekster, som Krigerska av Athena Farrokhzad (Backa Teater, 2020) og oratoriet Glömskans Arkiv av Tebogo Monnakgotla (Malmö Konsthall, 2023). HUN ER VRED/ARG/SINT fremføres på norsk, svensk og dansk, og bryter med narrativet om adopsjon preget av takknemlighet og redning. Etter premieren i Stockholm presenteres forestillingen på scener i København, Malmø, Oslo og Bergen Dramatikkfestival.

URPREMIERE

Amfi & Cornerstone samproduksjon

Kulturhuset Stadsteatern, Stockholm 17. mars 2026

Bergen Dramatikkfestival, 27.-30. aug 2026

Visninger i København m.m. annonseres snart

Billettslipp 1. des

Kreditter

Tekst Lee Langvad

Oversettelse Kristoffer Folkhammar & Johanne Lykke Naderehvandi til svensk, Pedro Carm

Regi & bearbedning Saga Gärde

På scenen Uma Feed (NO), Sunniva Vikør Egenes (NO), Daniel Jeremiah Persson (SE), Lina Young Forsberg (SE)

Rom & kostyme Katrin Brännström
Lysdesign Ellen Ruge
Lyddesign & musikk Daniel M Karlsson

Dramaturg Idun Vik

Foto Malik Grosos

Produsent Masha Taavoniku / C. Grace Chang

Produksjon Amfi & Cornerstone

Støttet av Norsk kulturråd, Svenska Kulturrådet, Nordisk Kulturfond, Region Stockholm, Region Skåne, Konstnärsnämnden. Utviklingsplattformen Haut bevilger projsektet produksjonsresidens våren 2026. Samtalesserie & kommunikasjon i Stockholm gjøres i samarbeid med Kvinnohistoriska.

Tekstutdrag

Hon är arg över att vara en importvara.

Hon är arg över att vara en exportvara.

Hon är arg över att den transnationella adoptionen inbringar mer än 15 miljoner dollar om året till Sydkorea.

Hon är arg över att adoptionsbyråer aktivt söker efter barn som kan adopteras bort.

Hon är arg över att efterfrågan på barn är större än utbudet.

Hon är arg över att vissa kvinnor inte kan få barn.

Hon är arg över att vissa kvinnor har känt sig tvingade att adoptera bort sitt barn.

Hon är arg på sin mamma för att hon lämnade henne på barnhemmet. När de satt mittemot varandra, efter att inte ha sett varandra på 26 år, berättade hennes mamma att det var som om en mur reste sig mellan henne och barnhemmet när hon gick därifrån.

Hon är arg på sin mamma för att hon gick därifrån.

Hon är arg på den sydkoreanska regeringen för att den tillåter att adoptionsbyråer äger barnhem.

Hon är arg på Sydkorea.

Hon är arg över att adoptionsbyråerna i Danmark inte ställs inför rätta.

Hon är arg över att hon har vuxit upp med Yoko Ono och Bruce Lee som enda asiatiska förebilder.

Hon är arg på adoptivföräldrar som avråder sitt barn från att söka upp sina biologiska föräldrar.

Hon är arg över att adoptionsbyråerna i Danmark inte ställs inför rätta.

Hon är arg över att hon har fått höra att hon har porslinshy.

Hon är arg över att hon inte är vit när hon nu har sett sig själv som vit.

Hon är arg över att hon inte har några barndomsminnen från Sydkorea.

Hon är arg över att hon blev övergiven.

Hon är arg över eurocentrism.

Hon är arg över att transnationell adoption är en modern form av kolonialism.

Hon är arg över att få höra att hon är arg.

Hon är helt på det klara med att hon är arg.


///


Hon er vred over, at nogle kvinder ikke kan få børn.

Hun er vred over, at nogle mænd ikke kan få børn.

Hun er vred over, at Ida og Bjarke ikke kan få børn.

Hun er vred på Ida og Bjarke over at ansøge om at blive godkendt som adoptanter. og så lige Ida, som er hendes gode veninde. Har Ida slet ikke hørt efter, hvad hun har sagt, når de har snakket om transnational adoption?

Hun er vred på sig selv over ikke at acceptere Idas og Bjarkes beslutning om at ansøge om at blive godkendt som adoptanter. Ligegyldigt om hun er enig i deres beslutning eller ej, er det deres beslutning. Det må hun acceptere.

Hun er vred på Ida og Bjarke over at søge hendes anerkendelse af deres beslutning.

Hun er vred på Ida og Bjarke over ikke at acceptere, at hun ikke kan anerkende deres beslutning. De bliver ved med at nævne deres vennepar, som har adopteret en dreng fra Etiopien. August var underernæret, da han ankom, fortæller Bjarke, men nu vejer han det, som en dreng på hans alder bør gøre.

Hun er vred på Ida og Bjarke over at spørge hende for hundrede syttende gang, om ikke hun synes, at det er bedre for et barn at vokse op i en adoptivfamilie i Danmark end på et børnehjem i Afrika. De får det til at lyde, som om der ikke findes andre alternativer til transnational adoption end at vokse op på et børnehjem.

Hun er vred på Ida og Bjarke over, at de slet ikke forholder sig kritisk til deres egen position som hvide vesterlændinge. Hun synes ærlig talt, de skulle tage og vende blikket indad for en gangs skyld i stedet for udelukkende at fokusere på forholdene for børn rundt om i verden. Hvad er det eksempelvis for privilegier, der giver dem mulighed for at adoptere? Og har de ret til at udnytte de privilegier?

Hun er vred på Ida og Bjarke over, at de ikke giver slip på forestillingen om at skulle have børn.

Hun er vred på sig selv over, at hun ikke giver slip på forestillingen om at skulle have børn.

Hun er vred på sig selv over, at hun ikke giver slip på forestillingen om kernefamilien.

Hun er vred over den forestilling, mange gør sig om kernefamilien.

Hun er vred på sig selv over at tro, at det er forestillingen om kernefamilien, der har fået Ida og Bjarke til at ansøge om at blive godkendt som adoptanter. Det kan lige så vel være en urkraft, de er drevet af i deres forsøg på at få børn, og hvad gør man ikke, hvis man kan mærke det biologiske ur tikke, men ikke kan få børn?

OM DE MEDVIRKENDE

LEE LANGVAD* ble født i Seoul i 1980 og vokste opp i Danmark. Hun ble uteksaminert fra Den Danske Forfatterskole i 2003 og debuterte litterært i 2006 med en samling konseptuelle tekster med tittelen Find holger Danske. Samlingen kastet et ironisk og humoristisk lys over hva det vil si å være dansk når man er adoptert fra Korea, samtidig som den kritiserer klisjeene som ofte omgir adopsjon. Debuten ble svært godt mottatt, og Langvadble tildelt Danmarks mest betydningsfulle debutantpris, Bodil og Jørgen Munch-Christensen debutantpris. Fra 2007 til 2010 bodde hun i Seoul, hvor hun søkte kontakt med både fødefamilien og fødestedet. Siden Hun er vred kom ut, har hun vært en frittalende kritiker av den danske adopsjonspraksisen. Lee Langvad har mottatt flere stipender og priser, blant annet Statens Kunstråds treårige stipend, Svend Dahlgaards stipend og Bodil & Jørgen Munch-Christensens kulturstipend. Tolk utkom våren 2024 til svært gode kritikker. Høsten 2025 ble både Tolk og Hun er vred utgitt i svensk oversettelse på Ellerströms forlag.

*Lee Langvad har tidligere presentert seg som Maja Lee Langvad.

pressbild_Dimen_Abdulla_fotograf_Cato_Lein.jpg

UMA FEED (f. 1982) virker som scenekunstner, skuespiller og samfunnsdebattant i adopsjonsspørsmålet. Hun ble nylig tildelt Zola-prisen for sitt sivile mot i sin mangeårige kritikk av norsk transnasjonal adopsjon. Kunstneriske prosjekter inkluderer performancen Ekko (RIMI/IMIR, 2018) og filmen 유일한이야기The Only Story (2019) som vant Vardøprisen på Crossing Film Festival 2022. Feed er aktuell med forestillingen Slåss av Basch/Mohn. I tillegg jobber hun med en dokumentar som skildrer gjensynet med hennes biologiske familie og konsekvensene møtet får for hennes identitet. Feed har fått innvilget fri rettshjelp og blir den første adopterte i Norge som vil stevne staten for menneskehandel. Hun medvirket på Bergen Dramatikkfestival 2024 i en iscenesatt lesning av Langvads TOLK.

Linda Gathu.jpg

SUNNIVA VIKØR EGENES (f. 1982) er danser utdannet ved Stockholms Kostnärliga Högskola, hvor hun gikk på masterprogrammet New Performative Practices 2019–2021. Hun har tidligere studert ved Trinity Laban Conservatoire i London 2007–2010. Siden har hun jobbet i det frie dansefeltet med koreografer som Rosalind Crisp (AU), Martin Nachbar (DE), Hana Erdman (USA/SE) og Anne-Mareike Hess (DE/LUX). Improvisasjon er en av hennes hovedinteresser, som også har ført til at hun har utforsket tekstarbeid og rollen som koreograf. Egenes var med å kuratere dansefestivalen Ravnedans i Sør-Norge i årene 2021–2024. Hun har hatt base i Stockholm og Berlin og har siden 2024 holdt til i Oslo.

Linda Gathu.jpg

DANIEL JEREMIAH PERSSON er en svensk-koreansk danser og koreograf med base i Malmö. Som danser har han jobbet med koreografer som ddanddarakim, MYKA, Khamlane Halsackda, Hagar Malin Hellkvist Sellén, Maria Naidu, Bobbi Lo Produktion, AdeY, Body Cartography, Joan Jonas og Gracefool Collective. Persson er en av fem ledende koreografer i plattformen Nya Rörelsen – Koreografer i Skåne. I sin kunstneriske praksis er han spesielt interessert i adopsjonsidentitet, skeive og interkulturelle problemstillinger som han utforsker i koreografiske og performative verk. I 2024 er Persson mottaker av Swedbanks Ägarstiftelse Skåne kulturstipend i kategorien Dans. Hans siste verk TILLLGIVENHETEN/Hyo (효) ble spilt på Inkonst våren 2025.

Linda Gathu.jpg
Linda Gathu.jpg

SAGA GÄRDE (f. 1979) er en svensk regissør utdannet ved Teaterhögskolan i Malmö. Hun jobber med scenekunst og film gjennom dokumentariske prosesser, og lager forestillinger ut fra musikalske komposisjonsprinsipper der lyd og musikk veves sammen med nyskrevne tekster. Med lyddesigneren David Gülich har hun laget radioteater for Sveriges Radio av Athena Farrokhzads debut Vitsvit og monologen Brev till en krigerska. Hun regisserte Labyrint av Felicia Mulinari på Unga Malmö Stadsteater som senere vant pris på Scenkonstgalan 2019. Gärdes oppsetting av Athena Farrokhzads Krigerska på Backa teater i januar 2020 ble hyllet i pressen som et utmerket stykke politisk teater. Hennes oppsetning Glömskans arkiv på Malmö Konsthall 2023, vakte stor oppmerksomhet og ble utropt i Aftonbladet som “en poetisk och musikalisk sensation”. Nylig regisserte Gärde SHIATSU av Dimen Abdulla som spilte på ACCELLERATOR i Stockholm og Bergen Dramatikkfestival 2024. Gärde er grunnlegger og kunstnerisk leder for Amfi, som jobber for å styrke og utfordre ny, svensk dramatikk

IDUN VIK (f.1985) jobber bredt i scenekunstfeltet som dramaturg, kurator, redaktør, produsent og scenekunstner. Hun er grunnlegger av og kunstnerisk leder for Cornerstone og Bergen Dramatikkfestival, og rådgiver for kunstnerisk utvikling ved Den Nationale Scene. Gjennom Cornerstone har hun drevet frem over 220 arrangementer, fra lesninger til storskala produksjoner, i tillegg til utviklingsprosjekter, publikasjoner, nasjonale og internasjonale samarbeid. Gjennom Cornerstone forlag har hun utgitt tre antologier med ny dramatikk fra de ulike utgavene Bergen Dramatikkfestival. Som dramaturg har hun siden 2021 jobbet på et 20-talls produksjoner ved Den Nationale Scene.

Version_1.gif
bottom of page