...det (er) få rendyrkede teaterforestillinger som ser dagens lys i det frie scenekunstfeltet i Bergen, (...). Håpet må være at prosjekter som dette kan skape ringvirkninger utover seg selv, for Døgnfluer 18 – Fire forestillinger laget på 24 timer! viser at Bergen er velsignet med et kunstnerisk overskudd.

– Scenekunst.no

​

At det var årets beste forestilling jeg fikk se da Cornerstone og Døgnfluer inviterte skuespillere, regissører, dramatikere og andre kunstnere til å lage fire miniforestillinger på et døgn, skal jeg ikke påstå. Men det var definitivt årets høydepunkt da jeg lørdag 16. oktober fikk oppleve hvordan de tre dramatikerne Cecilie Løveid, Linda Gathu og Tron-Petter Aunaas, som hører til ulike generasjoner og med svært ulike kunstnerskap, på ett døgn hadde skrevet hver sin tekst, for deretter å levere tekstene fra seg, slik at de ble satt i scene av en mengde scenekunstnere. Jeg setter så pris på denne viljen til å eksperimentere, til å bevisst jobben med knappe marginer og få ressurser, og ut i fra dette få til en helaften der jeg som publikum ble dratt med i ulike teksttolkninger og måter å agere i et rom på. Det er ikke like ofte jeg møter en slik vilje til å ta sjanser, utsette seg for risiko, og det er mulig jeg rett og slett er litt nostalgisk, for slik husker jeg teatermiljøet i Bergen fra midten av 90-tallet, da jeg selv var ung. Derfor vil jeg virkelig skryte av Døgnfluer på Cornerteateret i Bergen i høst. 

– Norsk Shakespearetidsskift (Årets forestillinger 2021)

​

Døgnfluer var ikke én forestilling, men hele fire forestillinger. Men de sprang ut av samme idé, og den ble gjennomført så godt at de til sammen utgjorde en uforglemmelig helaften på Cornerteateret den 16. oktober. Så hva skjedde den 16. oktober? Jo da inviterte Cornerstone og Døgnfluer skuespillere, regissører, dramatikere og andre kunstnere til å lage fire miniforestillinger på et døgn. Først skrev de tre dramatikerne Cecilie Løveid, Linda Gathu og Tron-Petter Aunaas hver sin tekst. På ett døgn. Deretter leverte de tekstene fra seg, slik at de ble satt i scene av en mengde scenekunstnere som på ulikt vis hører til Bergen. Hvor lang tid brukte disse på å sette de nyskrevne tekstene i scene? Ett døgn.

Som kritiker er det viktig å kunne sette pris på viljen til å eksperimentere. Til å bevisst jobbe med knappe marginer og få ressurser. Det er også stor kunst. Døgnfluer laget en helaften der publikum ble dratt med i ulike teksttolkninger og ulike måter å agere i et rom på. Det var tenkt raskt og godt – og for å få til det kreves det kunnskap og erfaring, men også vilje til å ta sjanser.

Det er ikke like ofte vi i disse dager møter en slik vilje til å ta sjanser og utsette seg for risiko. Dette kunne jo ha gått galt. Det gjorde det altså ikke.

– Begrunnelse for nominasjon til Bergen Tidenes Kritikerpris