// ARBEIDSVISNING
// SAMTALE

Odalen er en monolog om arbeidet med å skrive romanen Odalen. Romanen handler om et ungt kjærestepar som skal ta en fem år lang pause i forholdet for å gi seg sjøl anledning til å utvikle seg fullstendig på egne premisser, inntil de elskende skal møtes igjen og forhåpentlig ha et bedre grunnlag for å være hverandres livsledsagere. Skrivearbeidet, med alt det innebærer av isolasjon og kvaler, tærer på forfatterens forhold til kjæresten, som er skuespiller ved Grusomhetens teater.

 

Monologen framføres av scenekunstduoen WILLYLIE, som består av dramatiker Eirik Willyson og musiker Martin Langlie. Perspektivet skifter mellom nåsituasjonen, tida romanen ble skrevet i, og selve romanteksten. Scenekarakteren forteller om noe som har skjedd, eller rettere, ikke skjedd, et prosjekt som ikke er realisert og en drøm som ikke er oppfylt. Han dveler ved fortida, tviholder på fortellingen om en person og en romankarakter som er intenst opptatt av sin umulige framtid.

​

På scenen er et mikrofonstativ, noen trommer og en modulærsynth. Monologen framføres for det meste som en strøm av ord i høyt tempo, noen ganger overdøvet og andre ganger underbygget av lyden, som markerer overganger mellom ulike tidsplan og mellom monolog og romantekst.

​

Forestillingen har ennå ikke hatt urpremiere, og Cornerstone er glade for å presentere et utdrag fra arbeidet som pågår.

​

Nei, vent litt. Ett ord sletta jeg ikke. Det første ordet jeg hadde skrivi: Odalen. Det var tittelen. Romanen skulle hete Odalen. Men den skulle ikke handle om Odalen, den skulle handle om hovedpersonen, som bodde der, mer eller mindre frivillig. Romaner handler ikke om geografiske områder, de handler om folk, har jeg skjønt. Men hvorfor skulle romanen hete det samme som stedet jeg kommer fra, og hvorfor skulle jeg plassere hovedpersonen min i samme miljø som jeg hadde vært klistra fast til gjennom oppveksten? Er det noe den norske litterære offentligheten ikke trenger, tenkte jeg mens jeg satt på soverommet i Grønlandsleiret og stirra på det lille utkastet til en romanåpning, så er det enda en debutroman av en forholdsvis ung mann som forteller om dette med å vokse opp et sted ute på landsbygda og lengte etter noe helt annet, noe han føler han er ment for, men foreløpig sliter litt med å formulere, og enhver oppegående leser skjønner at debutanten egentlig bare har skrivi om seg sjøl, og at denne lengselen både han og hovedpersonen hans sliter litt med å formulere, er en fullstendig prosaisk lengsel etter oppmerksomhet og anerkjennelse, en lengsel romanen hans skal oppfylle så snart han bare får skrivi den ferdig.

​

Etter visningen inviterer vi til kunstnersamtale med Willyson og Langlie ledet av Marit Eikemo, med fokus på ulike former for metafiksjon.

​

​

​