​Hvem og hva går vi glipp av når hvite dramatikere dominerer norske scener? På Bergen Dramatikkfestival 2020 holdt teaterkritiker, oversetter og skribent Lillian Bikset foredrag om dramatikere og scenetekster som kan gjøre kunnskapsbanken og teateropplevelsen mindre ensfarget. 
 
Foredraget kom til som følge av det økte fokuset på manglende mangfold i kulturlivet, og at Rania Broud i Facebook-gruppen Bevar Teatervitenskap etterlyste tips om melaninrike dramatikere. Posten utløste en lang tråd med tips fra det brede fagfeltet. Bikset samler opp dette og gir en analyse og en inngang til et mer mangfoldig teaterlandskap. Foredraget etterfølges av en Q&A ledet av Rania Broud. 

 

Under følger tips fra Bikset for videre lesning, og som også inkluderer dramatikere og verker som ble nevnt i foredraget.

Foredraget kan nå oppleves som podcast på Cornerstone Teaterpod på Spotify,  iTunes , Soundcloud og andre steder du hører podcast. 

 


LESETIPS

 

Flere av dramatikerne har skrevet flere scenetekster enn de nevnte. I noen av tilfellene er oppgitt årstall år for første oppsetning, i noen av tilfellene år for første skriftlige publisering. I de tilfellene der skuespill er oversatt til engelsk og/eller skandinavisk fra annet språk er noen ganger året for originaltekst og noen ganger året for oversettelse oppgitt, jeg har ikke vært helt konsekvent her.

Fra USA


Moderne klassikere:
Lorraine Hansberry: A Raisin in the Sun (1959), The Drinking Gourd (1959), The Sign in Sidney Brustein's Window (1964), What Use Are Flowers? (fullført posthumt av Robert Nemiroff, 1967) Les Blancs (fullført posthumt, av Robert Nemiroff, 1970), pluss To Be Young, Gifted and Black (av Nemiroff, en kollasj av Hansberry-tekster, 1971). Musikalen Raisin (1973) var utviklet av Nemiroff, Charlotte Zaltzberg og Robert Brittan, med musikk av Judd Woldin, etter Hansberrys skuespill.
Langston Hughes: Mule Bone (med Zora Neale Hurston, 1931), Mulatto, senere videreutviklet til The Barrier (1931), Little Ham (1935), Soul Gone Home (1937), Tambourines to Glory (1949), Simply Heavenly (1956).
Zora Neale Hurston: Meet the Mamma (1925), Mule Bone (med Langston Hughes, 1931), De Turkey and the Law (en omskrevet versjon av forrige, med ZNH som eneforfatter, 1931), Spunk (1935), Polk County (1944).
James Baldwin: The Amen Corner (1961), Blues for Mister Charlie (1964). 
August Wilson: Jitney (1979, ny/kraftig omredigert versjon i 2000), Ma Rainey's Black Bottom (1984), Fences (1985, Pulitzer-prisen 1987), Joe Turner's Come and Gone (1986), The Piano Lesson (1987, Pulitzer-prisen 1990), Two Trains Running (1992, Pulitzer-finalist 1992), Seven Guitars (1995, Pulitzer-finalist 1995), King Hedley II (1999, Pulitzer-finalist 2000), Gem of the Ocean (2003), Radio Golf (2005).
Ntozake Shange: For Colored Girls Who Have Considered Suicide/When the Rainbow is Enuf (1975), Boogie Woogie Landscapes (1979), Spell #7 (1979), From Okra to Greens (1985), The Love Space Demands (1991). 
Maria Irene Fornes: Fefu and her Friends (1977).

Kommende klassikere:
Suzan-Lori Parks: The Sinner's Place (1984), Imperceptible Mutabilities in the Third Kingdom (1989), The Death of the Last Black Man in the Whole Entire World (1990), The America Play (1993) Venus (1996), In the Blood (1999, Pulitzer-finalist 2000), Fucking A (2000), Topdog/Underdog (Pulitzer-prisen 2002), The Book of Grace (2010), Father Comes Home from the Wars (2014, Pulitzer-finalist 2015), White Noise (2019).
Lynn Nottage: Crumbs from the Table of Joy (1995), Las Meninas (2001), Intimate Apparel (2003), Fabulation - or the Re-Education of Undine (2004), Ruined (2008, Pulitzer-prisen 2009), By the Way, Meet Vera Stark (2011), Sweat (2015, Pulitzer-prisen 2017).
Anna Deavere Smith: Fires in the Mirror: Crown Heights, Brooklyn and Other Identities (1991), Twilight: Los Angeles 1992 (1993), House Arrest (2003), Let Me Down Easy (2008), The Arizona Project (2008), Notes from the Field (2016).
Quiara Alegría Hudes: In the Heights (med Lin-Manuel Miranda, 2005/2007, Pulitzer-finalist 2009), Yemaya's Belly (2005), Elliot, A Soldier's Fugue (2006, Pulitzer-finalist 2007), 26 Miles (2009), Barrio Grrrl! (2009), Water by the Spoonful (2011, Pulitzer-prisen 2012), The Happiest Song Plays Last (2013), Lulu's Golden Shoes (2015), The Good Peaches (2016), Daphne's Dive (2016), Miss You Like Hell (2016).
Lin-Manuel Miranda: In the Heights (med Quiara Alegría Hudes, 2005/2007, Pulitzer-finalist 2009), Hamilton (2015, Pulitzer-prisen 2016).
David Henry Hwang: M. Butterfly (1988, Pulitzer-finalist 1989), Golden Child (1996), Yellow Face (2007, Pulitzer-finalist 2008), Chinglish (2011), Soft Power (med musikk av Jeanine Tesori, 2019, Pulitzer-finalist 2020).
Branden Jacobs-Jenkins: An Octoroon (2014), Gloria (Pulitzer-finalist 2016). 
Tarell Alvin McCraney: The Brother/Sisters Plays (In the Red and Brown Water, The Brothers Size og Marcus, or the Secret of Sweet, felles bok 2010), American Trade (2011), Choir Boy (2012), Moonlight (film, 2016).
Stephen Adly Guirgis: Jesus Hopped the A Train (2000), Our Lady of 121st Street (2003), The Last Days of Judas Iscariot (2005), The Motherfucker with the Hat (2011), Between Riverside and Crazy (2015, Pulitzer-prisen 2015).

 

Også verd å lese:
Angelina Weld Grimké: Rachel (først vist i 1916 og publisert i 1920, første stykke av svart amerikansk kvinne til å bli produsert av et profesjonelt teater).
Amiri Baraka (tidligere navn: LeRoi Jones): The Dutchman (1964), A Black Mass (1966).
Ed Bullins: In the Wine Time (1968), The Corner (1968), The Duplex (1970), The Taking of Miss Janie (1975), Home Boy (1976).
Charles Gordone: No Place to be Somebody (1969, Pulitzer-prisen 1970, første svarte Pulitzer-vinner).
Alice Childress: Trouble in Mind (1955), Wedding Band: A Love/Hate Story in Black and White (1966).
Adrienne Kennedy: Funnyhouse of a Negro (1964), The Owl Answers (1965), A Movie Star Has to Star in Black and White (1976), Sleep Deprivation Chamber (med sønnen Adam Kennedy, 1996).
Charles Fuller: A Soldier's Play (1981, Pulitzer-prisen 1982).
Ayad Akhtar: Disgraced (2013, Pulitzer-prisen 2013, norsk: Krenket), The Who & the What (2014), The Invisible Hand (2014), Junk (2016).
Katori Hall: The Mountaintop (2009), Children of the Killers (2011), Our Lady of Kibeho (2014).
Jackie Sibblies Drury: We Are Proud to Present a Presentation about the Herero of Namibia, Formerly Known as Southwest Africa, from the German Sudwestafrika, between the Years 1884-1915 (2012), Fairview (2018, Pulitzer-prisen 2019).
Antoinette Nwandu: Pass Over (2018, også tilgjengelig i strømmeversjon på Amazon Prime).
Jeremy O. Harris: Slave Play (2018).
Young Jean Lee: Songs of the Dragons Flying to Heaven (2006, bokpublisert med Church, Pullman, WA, The Appeal, Groundwork of the Metaphysics of Morals og Yaggoo i 2009), The Shipment (2009), Lear (2010), Straight White Men (2014).
Lauren Yee: Cambodian Rock Band (2016).
Ossie Davis: Purlie Victorious (1961, ble til musikalen Purlie i samarbeid med Peter Udell, Philip Rose og Gary Geld 1970).
Stew: Passing Strange, musikal skrevet med Heidi Rodewald og Annie Dorsen (2009).
Regina Taylor: The Ties That Bind (to enaktere som hører sammen, Watermelon Rinds og Inside the Belly of the Beast, 1994), Crowns (musikkteater, basert på bok av Michael Cunningham og Craig Marberry, 2002).
Nilo Cruz: Anna in the Tropics (2002, Pulitzer-prisen 2003), Beauty of the Father (2004), The Color of Desire (2010), Hurricane (2010).

Fått anbefalt fra flere hold, men har ennå ikke lest:
Michael R. Jackson: A Strange Loop (2020).
George Wolfe: The Colored Museum (1986).
Dael Orlandersmith: Yellowman (2002), Until the Flood (2018).
Charles Randolph-Wright: Blue (2000).
Dominique Morisseau: Pipeline (2017).
Claudia Rankine: The White Card (2018/2019).

Fra CANADA


Wajdi Mouawad (opprinnelig fra Libanon, bor nå i Frankrike): Tideline (2002, fransk Littoral 1999), Forests (2010, fransk Forêts 2006), Scorched (2009, fransk Incendies, 2003/revidert versjon 2009, norsk Forbrent, 2015).

 

Fra STORBRITANNIA


Moderne klassikere:
Ayub Khan-Din: East is East (1996), Notes on Falling Leaves (2004).
Roy Williams: Lift Off (1999), Clubland (2001), Sing Yer Heart out for the Lads (2002), Fallout (2003), Baby Girl (2007), Sucker Punch (2010), Advice for the Young at Heart (2013), Death of England (med Clint Dyer, 2020). De fleste av hans skuespill er utgitt både enkeltvis og i samlinger.
Winsome Pinnock: Leave Taking (1988), A Rock in Water (1989), A Hero's Welcome (1989), Talking in Tongues (1991), Mules (1996), Can You Keep a Secret? (1999), Water (2000), One Under (2005), Taken (2010). Rockets and Blue Lights blir bokutgitt i 2021.

Kommende klassikere:
debbie tucker green: trade (2005), generations (2005), random (2008), truth and reconciliation (2011), nut (2013), hang (2015), ear for eye (2018).
Gbolahan Obisesan: Mad about the Boy (2011).
Michaela Coel: Chewing Gum Dreams (2012).
Somalia Seaton: Crowning Glory (2013), Red (2017).
Kwame Kwei-Armah: Elmina's Kitchen (2003), Fix Up (2004), Statement of Regret (2007). 

Også verd å lese:
Gurpreet Kaur Bhatti: Behsharam (Shameless) (2001), Behzti (betyr Vanære) (2005), Behud (Beyond Belief) (2010), Khandan (Family) (2014).
Rachel De-lahay: The Westbridge (2011), Routes (2013), Circles (2014).
Hanif Kureishi: Tomorrow - Today (1980), The King and Me (1980), Outskirts (1981), utgitt i felles bok, Outskirts and Other Plays (1983).
Inua Ellams: The 14th Tale (2009), Untitled (2010), Black T-Shirt Collection (2012), The Spalding Suite (2015), Barber Shop Chronicles (2017), Three Sisters (2019), The Little Prince (2020).
Oladipo Agboluaje: Early Morning (2003), The Estate og Iyale/The First Wife (2006 og 2009, disse to hører sammen), The Christ of Coldharbour Lane (2007), The Hounding of David Oluwale (2008), disse er utgitt i felles bok, Plays One (2013).
Lydia Adetunji: The Fixer (2006, norsk versjon 2012).
Tanika Gupta: Sanctuary (2002), Gladiator Games (2005), Sugar Mommies (2006), White Boy (2008), disse fire finnes samlet i boka Political Plays (2012), Great Expectations (2012), Lions and Tigers (2017), A Doll's House (2019).
Charlene James: Cuttin' it (2016).
Cush Jumbo: Josephine and I (2013).
Lolita Chakrabarti: Red Velvet (2012).
Bola Agbaje: Gone too Far! (2007), Playing the Game (2010), Belong (2012), Off the Endz (2014).
Mufaro Makubika: Shebeen (2018).
Suhayla El-Bushra: Pigeons (2013), Cuckoo (2014), The Kilburn Passion (2014).

Fått anbefalt fra flere hold, men har ennå ikke lest:
Levi David Addai: 93,2FM (2005), House of Agnes (2008), Oxford Street (2008), I Have a Dream (2011), Blacklands (2011).
Diana Nneka Atuona: Liberian Girl (2015).

Fra SKANDINAVIA


Norge:
Cliff Moustache: The Future, The Past, The Present (1989), Gonwayaland (1991), Bob Marley - 15 år etter (1996), Ol' Man River (2014), Great as I am (2014), I am Nina (2016), Pieces of a Man (med Jason Harden, 2018).
Veronica Salinas: Ident og itet (2009), Fattigdom I og II (2009), Mitt hjem er i mitt hjerte (2012), Reisen (2013), Vidas extremas (2016, med Sigbjørn Skåden), Vinduer (2017).
Camara Lundestad Joof: Pavlovs tispe (2015), Ikke uten min mor (2018), Queens (2020). 
Huy Le Vo (med Rebekka Nystabakk): Happy Birthday Putin (2011), Goodbye Kitty (2017).
Evelyn Osaso AKA Evelyn Rasmussen Osasuwa: Karatekidden (2018), Akerselva (2018), Fiskestang? (2019).
Chenjerai Hove (Zimbabwe/Norge/USA): Nytt for reisende/Travel News (2009).
Haddy N'jie (med Fredrik L. Pedersen): Jeg vet hvorfor (2009). 
Ali Parandian: No Man is an Island (2017).
Sara Baban, Hanan Benammar, og Pia Maria Roll: Ways of Seeing (2018).
Sara Baban, Buzhan Baban, og Pia Maria Roll: Nå løper vi (2016).
G. Adela Aa. Cudjoe: Siste kveld ved elva på Haus (2018).
Toni Usman: Kaffetår (2019).
Kingsford Siayor: Superkid (2020).
Maritea Dæhlin: I want to be traditional (2020).
Monica Boracco (for film og TV): Trigger (2006), Et eget rom (2009), Mars og Venus (2009).

 

Sverige:
Jonas Hassen Khemiri: Invasion! (2006), Fem gånger Gud (2008, finnes i samme samling på svensk, Invasion! fra 2008, norsk versjon Invasjon! vist 2008), Apatiska för nybörjare (2011), Jag ringer mina bröder/Æ ringe mine brødre/Eg ringer mine brør (2012/2013/2015), Vi som är hundra/Vi som er hundre (2009/2010), Ungefär lika med/Tilnærma lik/Tilnærmet lik (2014/2016). 
Farzin Fatih (med Åsa Lindholm): Snubben lättar på sitt hjärta (2018).
Athena Farrokhzad: Vitsvit (2013), Päron (2013), Torget (2018), Moral ifølge Medea/Moral enligt Medea (2019), Brev til ei krigarske (2019/2020)
Balsam Karam: Förlustens rumtid - ett terapisamtal (2020).
Felicia Mulinari: Labyrint (2018), Svaghetens parti (2020).


Danmark:
Lone Aburas: Det er et jeg der taler (Regnskabets time) (2017).
Mehmet Özcelik: Europas Gud Ramon (1997), Talkshow (1997), Hun er bare en engel (1998).

 

Fra FRANKRIKE


Yasmina Reza (fransk, med røtter i Iran): Art/Kunst/Art (1996/1997/1994), The Unexpected Man/L'homme du hasard (1998/1995, foreløpig ikke norsk), Conversations after a Burial/Conversations après un enterrement (2000/1986, foreløpig ikke norsk), Life x 3/Livet x 3/Trois versions de la vie (2000/2001/2000), A Spanish Play/Et spansk stykke/Une pièce espagnole (2006/2004), God of Carnage/Blodig alvor/Le dieu du carnage (2009/2010/2006), de fire førstnevnte er også utgitt i felles samling (på engelsk).

 

 

Fra AFRIKA

 

Moderne klassikere:
Wole Soynika (Nigeria): The Swamp Dwellers/Myrfolket (1958/1970), The Lion and the Jewel/Løven og juvelen (1959/1967), A Dance of the Forests (1960), The Road (1965), Kongi's Harvest (1965), Madmen and Specialists (1970), Death and the King's Horseman (1975), Opera Wonyosi (1977), A Play of Giants (1984), From Zia With Love (1992), A Scourge of Hyacinths (1992), The Beatification of Area Boy (1995), King Baabu (2002).
Athol Fugard (Sør-Afrika, hvit dramatiker, men skuespill med svart perspektiv, som regel skrevet i samarbeid med svart ensemble): Blood Knot (1963, omskrevet versjon 1985), Hello and Goodbye (1970), Boesman and Lena (1970), The Island (1973), Sizwe Bansi Is Dead (1974), Statements after an Arrest under the Immorality Act (1974), The Road to Mecca (1985), My Children! My Africa! (1989), Master Harold…and the boys (1983), The Train Driver (2010).

 

Kommende klassikere:
Yael Farber (Sør-Afrika, hvit dramatiker, men skuespill med svart perspektiv, som regel skrevet i tett samarbeid med svart ensemble): A Woman in Waiting (1999), Amajuba: Like Doves We Rise (2000), He Left Quietly (2002), Mies Julie (2012).

Også verd å lese:
Zulu Sofala (Nigeria): Wedlock of the Gods (1972), King Emene (1974), The Sweet Trap (1977).
Rotimi Babatunde (Nigeria): The Bonfire of the Innocents (svensk: Elddopet, 2008), A Shroud for Lazarus (2009), The Secret Lives of Baba Segi's Wives (dramatisering av en bok av Lola Shoneyin, 2018).
Ola Rotimi (Nigeria): Holding Talks (1979), Hopes of the Living Dead (1988).
Obi Egbuna (Nigeria): The Anthill (1965).


Se også britisk-nigerianske Inua Ellams, Oladipo Agbuluaje, og Bola Agbaje, som står under Storbritannia.


Chenjerai Hove (Zimbabwe/Norge/USA): Nytt for reisende/Travel News (2009).
Ama Ata Aidoo (Ghana): The Dilemma of a Ghost (1965, til norsk som Et gjenferds dilemma, 1970), Anowa (1970, norsk oversettelse samme tittel 1976). 
Danai Gurira (Zimbabwe/USA): In the Continuum (2011), Eclipsed (2009), The Convert (2012), Familiar (2015).
Zodwa Nyoni (Zimbabwe/Storbritannia): Nine Lives (2016, også tilgjengelig i strømmet versjon på Youtube).
Laila Soliman (Egypt): Egyptian Products (eng. versjon 2008).
Kamal Khalladi (Marokko): Damage (eng. versjon 2008).

Har fått anbefalt, men ennå ikke lest:
John Pepper Clark og Femi Osofisan (begge fra Nigeria).
Nawal El Sadaawi (Egypt): Twelve Women in a Cell (1994), God Resigns at the Summit Meeting (1996).

Fra ASIA


Anupama Chandrasekhar (India): Free Outgoing (2007), Disconnect (2010), When the Crows Visit (2019). 
Abhisek Majumdar (India): The Djinns of Eidgah (2013).
Dalia Taha (Palestina): Fireworks (2015).
Arzé Khodr (Libanon): The House (eng. versjon 2008).
Mohammad Al Attar (Syria): Withdrawal (eng. versjon 2008).
Liwaa Yazji (Syria): Goats (eng. versjon 2017).
Amir Reza Koohestani (Iran): Amid the Clouds (2004), Hearing (vist Black Box Teater 2016, kan de ha manus, mtp teksting som da ble gjort?).
Alfian Bin Sa'at (Singapore): Sex.Violence.Blood.Gore (1999), The Optic Trilogy (2001).
Wang Xiaoli (Kina): In the Bag (2005).
Frances Ya-Chu Cowhig (Kina og USA): The World of Extreme Happiness (2013).

Fra LATINAMERIKA

 

Edgar Chías (Mexico): On Insomnia and Midnight (2006), Sky on the Skin (2016).
Carlos Fuentes (Mexico): Orchids in the Moonlight (spansk 1982/engelsk 1992). 
Octavio Paz (Mexico): Rappaccini's Daughter (spansk 1956, engelsk 1996).
Mario Vargas Llosa (Peru): The Young Lady from Tacna (1981), Kathie and the Hippopotamus (1983), Mistress of Desires (spansk 1985, engelsk 1992), Vid Themsens strand (2008).
José Triana (Cuba): Night of the Assassins (spansk 1965, engelsk 1994),
Marcos Barbosa (Brasil): Almost Nothing (eng versjon 2004), At the Table (eng versjon 2004).
Griselda Gambaro (Argentina): Siamese Twins (spansk 1967, eng. 2011), Saying Yes (spansk 1974/engelsk 1996), Information for Foreigners (spansk 1987, eng. 1992), Antígona Furiosa (spansk 1989, eng. 1992), The Walls (spansk 1990, eng. 1992). 
Mariano Tenconi Blanco (Argentina): Extraordinary Life (2018).
Fabián Miguel Díaz (Argentina): Green Duck (2018).
Leonel Giacometto (Argentina): Fonavi (2018).
Franco Calluso (Argentina): No Future (2019).
Juan Ignacio Fernández (Argentina): Poor Men's Poetry (2019).
Candelaria Sabagh (Argentina): Dragon Fire over Wood Dragon (2019)


De sistnevnte seks argentinske er utgitt felles i Oberons antologi Argentinian Plays fra 2019. Jeg leser vanligvis spanskspråklig dramatikk på spansk, og noen av dem over har jeg ikke lest de engelske oversettelsene av, bare de spanske originaltekstene. Andre navn jeg kunne ha anbefalt (som Elena Garro og Pilar Campesino, for eksempel) kjenner jeg ikke til oversettelser til engelsk eller skandinaviske språk av.

Et generelt tips: Oberon, Bloomsbury, Methuen og Nick Hern Books er gode (britiske) forlag for dramautgivelser, også antologier, ofte med oversatte tekster fra ulike deler av verden. De amerikanske dramaforlagene Dramatists Play Service/DPS og Samuel French gir oftere ut enkeltskuespill og sjeldnere oversatt dramatikk.

Cornerstone lys blå-grønnn.png