Det er desember. En mor kommer løpende til legevakten med babyen sin i armene. Den kan ikke puste. Legevakten er full av barn som ikke kan puste. Det er som om de har hørt nyhetene: denne vinteren vil folk dø på sykehus over hele Europa. Ressursene strekker ikke til.

I rom 608 i tredje etasje utspiller det seg en kamp mellom liv og død, minner og nåtid, natt og dag. Den som føder et barn i et land som ikke er hennes, blir for alltid knyttet til det landet og språket. Men hva hvis barnet dør? Hva skjer da med den forbindelsen?

I lenestolen overfor moren på barneintensiven sitter en far med en sønn i koma. Faren vil mest snakke om været, og likevel blir han den som forandrer alt. Med et dokumentarisk forelegg, episke fortellersekvenser, akutte dialoger og et språk som er både nøkternt og poetisk, skildrer  «AMBULARE» små menneskeliv prisgitt politiske prioriteringer. Det er et stykke om hva et menneske er verdt, om det nedslitte helsevesenet i Europa og et rop til faren i lenestolen på andre siden av rommet.

«AMBULARE» er én av tre vinnertekster valgt ut fra Cornerstone sin åpne utlysning til Bergen Dramatikkfestival 2024, der vi fikk inn over 100 ulike bidrag fra på tvers av Skandinavia. Teksten presenteres i samarbeid med kompaniet K.Polyfon, i regi av Gustav Englund.

Omtale

… Amulare ble stående som et høydepunkt på festivalen. De to skuespillerne Hanna Carlsson og Johan Stavring løftet teksten så det kjentes som et hardt slag i mellomgulvet. Tematisk handler stykket om en mor som er på sykehus i Spania med sitt barn, men det er ikke nok utstyr eller leger. Moren fører en kamp mot klokken for å få hjelp til ungen, og morens desperasjon vokser i rommet. Kanskje det sterkeste øyeblikket på teaterscenen i år fant sted under denne lesningen da skuespillerne på slutten åpnet et stort vindu ut mot det helt vanlige dagliglivet på Møhlenpris. Fra min vinkel så jeg rett på massevis av sprell levende gutter som spilte fotball, løp og herjet som vanlig på den grønne fotballbanen. Disse ungene og det lyset som strømmet inn sto i en voldsom kontrast til det mørket og redselen for døden som fylte scenen.

- Norsk Shakespearetidsskrift