I’m no easy bitch from bygda!

Er du en bitch? I så fall, en liten eller en stor, stolt eller skamfull, feiret eller fordømt? Er du en selvvalgt bitch, eller har verden stemplet deg? Er du bråkete, «needy», genial, masete, seig eller fremoverlent? Er du bitchen som kvinner elsker og menn hater, eller var det omvendt? Er du en bitch, eller bare misforstått? Uansett, du er velkommen inn i den røde boksen.

Bitchen er en kulturell trope, en rød klut som hektes på mange kvinner, men også noen menn. Bitchen er togvraket som overkjører deg. En bitch lokker ikke, men insisterer. Bitchen vekker beundring og antipati. Misforstått, javisst, men en bitch er i alle fall autentisk og det er mer enn hva du kan si om de aller fleste som går rundt og er sånn passe avstemte. 

 

Peer/Bitch er Henriette Pedersen og Runa Borch Skolsegs matriarkalske shout-out til nasjonaleposet Peer Gynt. Peer/Bitch flytter handlingen 152 år frem i tid, lar hovedrolle-innehaverne bytte kjønn og utforsker en strukturell forskjells-behandling når det kommer til hvem som får lov til å oppføre seg som en drittsekk. Norgesdramatikkens kanskje mest usympatiske hovedperson kastes i bitchegryta, sammen med en underliggende sårbarhet og lengsel etter å bli elsket, helst hyllet.

Den dramatiske teksten var erklært død, men har gjenoppstått, denne gangen som en bevissthetsstrøm, en ustoppelig rant hvor depresjon, raseri og begjær overkjører Ibsens strukturer. I stedet for gryterett får vi nærværsestetikk for det 21ste århundret – en lasagne av high-art og street smart, orden og kaos, hode og kropp. I strømmen av ord er kroppen likevel midtpunkt, for bitchens dilemma er – vil hun bli hørt, eller vil hun aller helst bli sett?
 

FORESTILLING

Fre 12. nov 2021, kl 20:30

Lør 13. nov 2021, kl 20:30

Cornerteateret, Kongesalen

250/200 kr


Varighet: 55 min
Etterfulgt av fest!

Omtale

Peer/Bitch mesker seg i et språklig univers som strekker seg i fra det intellektuelle og skarpe til det populærkulturelle og joviale, og til tider det absurd groteske.
– Marte Reithaug Sterud, Shakespeare tidsskrift

Peer/Bitch er en opptreden drevet av rasende energi, med glimt av sårbarhet innimellom.
– Lillian Bikset, Dagbladet

 

Det språklige universet nærmest velter over meg, rasende og viltert, som om det nekter å la seg plassere noe sted. Referansemettetheten og detaljrikdommen er som å se flere filmer fra ulike geograske områder samtidig, og hele tiden med et dirrende og årvåkent subjekt tilstede. 
– Marte Reithaug Sterud, Shakespeare tidsskrift

 

Forestillingen er feministisk og frigjort, men er også innholdsløs, masete og ansvarsfraskrivende. Peer/Bitch dater mange, for ingen skal kunne profitere på henne, men hun mister seg selv i møte med sine beilere. Hun er samfunnskritisk, men samtidig “doughgrl” på YouTube(…) Forestillingen er full av motsetninger og identitetsforvirring, og er på mange måter like elastisk som en deig.
– Amanda Øiestad Nilsen, Scenekunst.no
 

Tekstutdrag

Alle menn jeg dater er morsomme, men dumme, de legger ordene i munnen min og tvister de til de ligner sine egne, hello my name is doughgrl and i eat dough as a living, hele tiden alle spør meg om jeg er en luktende liten drittunge som elsker meg selv, ingen vil knulle med meg og jeg elsker det for jeg er banebrytende, en mester i å omfavne det stygge og la skjønnheten skinne gjennom den. Spørsmål jeg blir stilt, hva jeg synes om Johannes sin musikk, hva jeg synes om Solmund sin pikk, hva jeg syntes om espen sine ideer, hva jeg synes om Ole magnus sine refleksjoner, hva jeg synes om petter sin estetikk, om jeg liker fredrik sin gonore, men jeg bryr meg ikke, jeg maler munnen min rød, once you have tasted doughgrls dough you never go back to your own dough, og blør sæd fra leppens utskudd, jeg ser serier om hvite mislykkede jenter som egentlig er velykket, de bygger opp under mitt rasende jeg, min hud er full av kviser som forflytter seg rundt på huden som den manio-depressive kuk jeg knullet sist helg, hva skal jeg gjøre med meg selv og mitt tørre halebein, med min leppestift som renner utover munnen, en jente sier hun elsker meg fordi jeg ikke kan sminke meg, men jeg bedriver seriøs identitetspolitikk, du skal aldri glemme meg!

Kreditter

Koreograf, regissør: Henriette Pedersen. Dramatiker: Runa Borch Skolseg. Utøver: Caisa Stina Forssberg. Lys: Ane Reiersen. Scenografi, kostyme: Olav Ryland Myrtvedt. Scenografi, kostymeassistentt: Antti Bjørn. Parykk, sminke: Embla Høyland Skognes. Lyd: Vilde Ilkama Nupen. Ytre øre: Katrine Ganer Skaug. Dramaturg: Oda Radoor. Produsentr: Morten Kippe. Foto: Sveinn Fannar Jóhannsson. Programtekst: Ine Therese Berg og Anette Therese Pettersen. Oversetter: Helena Fagertun. Støttet av: Kulturrådet, Bergesenstiftelsen, Clara Lachmanns Stiftelse, Letterstedtska Föreningen. Co-produksjon: Black Box teater (Oslo)

portrett_henriette_1.jpg

HENRIETTE PEDERSEN

Koreograf/regissør

Pedersen er en norsk koreograf som jobber i krysningsfeltet mellom dans, teater og billedkunst. Verkene hennes har i over 20 år blitt vist på scener, gallerier, kunstmesser, museer, lagerbygninger og i leiligheter. Arbeidene til Pedersen kan like gjerne ta utgangspunkt i 900 auberginer eller 20 liter sæd, som kroppen som meningsbærer for et valgt tema. Dette kan resultere i en scenisk forestilling, en performance eller et videoverk – avhengig av tema og hvordan elementene kommer sammen. Tematisk er Pedersen interessert i det overskridende, i randsonene av menneskelig tilstedeværelse. Hun jobber med mål om å endre blikket, endre hva vi tror vi ser, endre hva vi tror er normen – kort sagt; endre i det små. Vrenge blikket på kjønn så vel som samfunnets normaliteter – hva er innenfor/utenfor? Kunstnerskapet er sterkt forankret i feminismen, med genusblikk på samfunnet plukker hun fra hverandre kollektive oppfattelser og mytiske fortellinger. 

www.henriettepedersen.no

0.jpg

RUNA BORCH SKOLSEG

Tekst

Runa Borch Skolseg (f. 1988) er dramatiker, redaktør og forfatter. Hun har blant annet skrevet stykkene Det siste epos, PEER/BITCH og vært redaktør for Mette Edvardsen, Koreografi og Verk produksjoner. Hun har arrangert seminarer for institusjoner som Black Box teater og Kunsthøgskolen i Oslo og skrevet kritikk for scenekunst.no. Fra 2020-2021 er hun assosiert kunstner på Black Box som en del av det interdisiplinære kollektivet Carrie. Våren 2020 utkom diktsamlingen Bois på Kolon Forlag til strålende anmeldelserr. Utdrag fra sceneteksten Birdface ble presentert på Bergen Dramatikkfestival arrangert av Cornerstone i august 2020.

portrett_caisa.jpg

CAISA STINA FORSSBERG

Skuespiller

Forssberg er en svensk skuespiller, utdannet ved Teaterhögskolan i Göteborg. Hun har blant annet medvirket i produksjoner ved Göteborgs Operan, Göteborgs Stadsteater, Folkteatern i Göteborg, Riksteatern og Cinnober Teater. I tillegg er hun med i podcasten Kulturens ABC. Forsberg har  tidligere jobbet med Henriette Pedersen i forestillingen Jag, Händel som premierte på Atalante i Gøteborg i 2016 og siden har turnert Skandinavia.